Du er her

Denne siden er en del av kursforløpet Mat og trivsel. Logg inn eller skjul denne meldingsboksen for godt.

Beregning av nok tid/ressurser

Det er spesielt viktig at det settes av nok ressurser til et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk aktivitet når personer med utviklingshemning flytter for seg selv.

I boliger bør det være tid nok til praktisk støtte og bistand til at tjenesteytere kan legge opp til et sunt kosthold for brukere. Der brukere har potensiale til det, bør tjenesteytere:

  • I samarbeid med bruker planlegge hva bruker skal spise.
  • I samarbeid med bruker se hva som er i skap, kjøleskap og fryser.
  • I samarbeid med bruker lage handleliste.
  • Ikke handle mer enn nødvendig til neste handledag for å unngå unødige fristelser. Hyppighet av handling justeres i forhold til om vedkommende klarer å la være å spise opp alt med en gang eller ikke før neste handledag.
  • La bruker handle og bære varene hjem selv. 
    Bildet av en handlekurvTjenesteyter bør være med hvis det er nødvendig.
  • Ansatte bør ha oversikt over hva som handles inn. Det kan de f.eks. få ved å hjelpe til å legge mat i kjøleskapet etter handling. Dette kan være et godt utgangspunkt for samtaler og veiledning. At tjenesteytere har oversikt over innholdet i kjøleskapet, er også viktig for å se om det er dårlig mat der eller om det hoper seg opp med enkelte matvarer.
  • Lage middag fra bunnen av, se kapittel 7.
  • Være bevisste på næringsinnholdet i ferdigretter som Fjordlands hvis dette er nødvendig å kjøpe. Noen ferdigretter har et OK næringsinnhold, men andre inneholder for mye fett, er saltrike og/eller inneholder for lite grønnsaker. Husk at man fint kan legge til ekstra grønnsaker selv om en ferdigrett brukes som basis.

Hyppig bruk av mat som ferdigpizza, frossen lasagne og pølser er uheldig da det bidrar til et ugunstig kosthold. Legg en plan for hvor ofte det er OK å spise dette. Undersøkelser viser at mange personer med utviklingshemning spiser lite frukt og grønnsaker. Tips og råd til hvordan man kan tilberede og spise mer av dette fins i kapittel 6.

For å forebygge helseproblemer bør fysisk aktivitet med støtte fra tjenesteytere i boliger være en naturlig del av praktisk støtte og bistand. Støttekontakter/ treningskontakter kan også i stor grad bidra til fysisk aktivitet. Den enkelte bruker har imidlertid gjerne kun én ettermiddag i uka med støttekontakt/treningskontakt. Det er som regel ikke nok til å opprettholde fysisk aktivitet på det nivået Helsedirektoratet anbefaler.   

Det bør legges opp til mye fysisk aktivitet for målgruppen i det daglige. Både hverdagsaktiviteter og mer treningspregede aktiviteter er viktig. Det er en fordel om tjenesteytere i boliger er med på treninger og idrettsarrangementer. De blir da mer engasjert i fysisk aktivitet hos brukerne. Det er motiverende for personer med utviklingshemning at en ansatt trener sammen med dem der det er mulig.

Bildet av løping på bane

Fysisk aktivitet bør ikke velges selv om det er travelt i boligen.

Innhold