Du er her

Denne siden er en del av kursforløpet Mat og trivsel. Logg inn eller skjul denne meldingsboksen for godt.

Varedeklarasjon på ferdigmat

Ferdigmat har gjerne en varedeklarasjon som angir innhold av næringsstoffer i maten. Se også kapittelet om å handle mat.

Energiinnhold

For de fleste med utviklingshemning vil et middagsmåltid med 400-600 kcal være passende. Mange ferdigretter har et innhold i dette området, og noen til og med mindre. Men det er også mange eksempler på det motsatte; f.eks. har Fjordlands raspeballer med salt kjøtt 1050 kcal per porsjon.

Nøkkelhullsmerket

nøkkelhullsmerket

Da næringsinnholdet, og ikke minst energitettheten, i ferdigmat varierer mye, er det lurt å gå etter nøkkelhullsmerket. Imidlertid er det få av de helt ferdige rettene som er nøkkelhullsmerket. Nøkkelhullsmerking innebærer at produktet er inneholder mindre fett, sukker og salt og mer fiber enn andre matvarer av samme type.

Les mer om nøkkelhullsmerking

Proteininnhold

Når det gjelder proteininnhold, bør ikke dette være for lavt. For eksempel har pastaretter og hermetisk mat med mye poteter ofte for lite kjøtt eller andre proteinkilder til å være en fullverdig middag. Her bør man derfor enten tilsette kjøtt eller for eksempel servere en porsjon linser ved siden av.

 

Saltinnhold

Veldig mange av oss får i oss for mye salt i løpet av en dag. Inntaket av salt per dag bør begrenses til maks 6 gram (3-4 gram for barn 2-10 år og enda mindre for enda yngre barn). De fleste får imidlertid i seg langt mer enn dette. Ferdigmat har ofte meget høyt saltinnhold. Det gjelder både helt ferdige retter og halvfabrikata som suppeposer, sauseposer og poser med tørre ingredienser til gryteretter. For eksempel er Fjordland komler/raspeballer med salt kjøtt, vossakorv og kålrotstappe svært salt – over 8 gram salt bare på 1 porsjon!

En gradvis reduksjon av saltinntaket tilsvarende 5 gram koksalt (NaCl) per døgn for personer fra 10 år og oppover er ønskelig på sikt.

 

Endringer av ferdigretter

Utvalget av ferdigretter endrer seg stadig. Det kommer nye til, og noen utgår. Mange av produsentene av ferdigretter gjør endringer i innholdet i rettene, så de blir sunnere etter hvert. For eksempel er innholdet av salt blitt mindre i en del ferdigretter. Med nye kostråd fra Helsedirektoratet, ny forskrift til nøkkelhullsmerking og mye fokus på en sunn livsstil, er det sannsynlig at langt flere retter vil få et sunnere innhold i fremtiden.

 

Ferdigmat eller hjemmelaget mat?

Det er lettvint å bruke ferdigmat. Mange personer med utviklingshemning mestrer ikke å lage middagsmat selv, men de kan greie å varme opp mat. Å kunne lage i stand middagsmåltidet selv, er viktig for selvstendigheten og mestringsfølelsen.

Når man lager maten selv, har man kontroll på hva den består av. Tidligere i kapitlet ble det beskrevet at næringsinnholdet i noen av Fjordlands-rettene ble analysert til å være like bra som i hjemmelaget mat. Dette gjelder imidlertid langt fra all ferdigmat. Ferdig­­mat inneholder ofte mye salt, ugunstig fett og lite kjøtt, fisk og grønnsaker. Det vil si at næringsinnholdet i ferdigmat gjerne ikke er så gunstig i forhold til hva man kan lage selv. Når man lager maten selv, kan man bevisst holde saltinnholdet nede og bruke mye grønnsaker, nok proteiner (fra kjøtt eller fisk) og fullkornsprodukter. Kun noen få ferdigmatretter inneholder fullkornspasta eller fullkornsris.

Som tidligere forklart, kan ferdigmat som er pakket i porsjoner for én person, være gunstig for å begrense middagsinntaket for de som har tendens til å spise for mye.

De fleste ferdigmatretter med grønnsaker og saus er gjerne dyrere enn tilsvarende hjemmelaget mat. Det fins en del tilbud på f.eks. pølser og pizza, som gjør at dette kan være riktig rimelig. Det er imidlertid ikke slik mat mennesker med utviklingshemning bør spise for ofte. Mange har et alt for stort inntak av akkurat slik mat.

De fleste syns det smaker best med hjemmelaget mat.

 
 

Innhold